Om Arak

LITT OM ARAK.
Dette er altså en blogg om ponnien Arak. Arak var min første (og eneste til nå) ponni. Jeg har forsøkt å følge ham opp gjennom årene helt siden jeg solgte ham med noe varierende hell.
Men nå har jeg funnet gullet igjen og nå står han oppstallet på en hærlig gård ca. en halv time unna der jeg bor.

Navn:
Arak
Født:
26.Juni 1987
Far:
Sultan
Mor:
Lisa af Stegsted
Eier:
Carina

Jeg er født 26.juni 1987, i Holte litt utenfor harstad i Nord-norge hos Familien Brodtkorp. Deretter ble jeg og mamma solgt til en dame som heter Merete Lyngen og da flyttet vi til Kilhus (også i Harstad). Der kom vi til en fjøs med to andre hester, Inge melan og Sylvar. Inge og Sylvar var travere og jobbet på travbanen når de var i form til det. Inge tillhørte gården og Elida var den stolte eier av ham. Sylvar var merete sin hest. Etter en liten stund ble mamma solgt til Elida og jeg ble kjent med Ann Sissel. hun var stalljenta mi i omtrent et år, da jeg ble til salgs igjen. Det endte med at Ann Sissel var blitt så gla i meg at hun kjøpte meg.

Vi to ble snart et radarpar i stallen. Jeg var den lille rampen som fant på både det ene og det andre, og hun var den høye tynne jenta som skulle holde orden på meg. Det endte med at jeg ble vallak til slutt.

Da Ann Sissel overtok meg var jeg jo bare så vidt et år, så jeg kunne jo ikke ris på. Det syns Ann Sissel var helt i orden, og vi gikk lange turer nesten hver dag. Sånn ble jeg trygg på meg selv og omgivelsene mine og biler møtte vi hele tiden, så de var jeg ikke redd.

Ann Sissel fikk ri litt på mamma og andre hester rundt om kring, så da dagen kom og hun skulle sitte på min rygg for første gang hadde hun ridd ganske masse fra før. Og siden det nå har henne som skulle opp på ryggen min tenkte jeg at jeg fikk være forsiktig. Så vi tok vår aller aller første ridetur på jordet jeg og Silkesvarten gikk på beite. Ann Sissel sier at det enda den dag i dag er en av hennes største øyeblikk, og det var i grunn ikke så værst for meg heller. For nå kunne vi jo dra på enda lenger turer enn vi hadde pleid da vi bare leide tur, og jeg fikk bli kjent med mange andre hester som også hadde ryttere på ryggen. Silkesvarten ble også ridd inn en liten stund etter, og vi var som erteris vi fire. Jeg og Ann Sissel, Beate og Svarten. Og så kom det ei ny jente i stallen som het Anne Lise, og hun red mamma, så vi ar en hel gjeng når vi ale dro på tur sammen. Det var tider det!

Men, så ble Ann Sissel eldre og lengre og lengre i beina, og til slutt var hun nødt å selge meg videre (Jeg vet dette var med veldig tungt hjerte). Jeg ble solgt til Bodø Kjøre- og Rideklubb, for der tenkte Ann Sissel at jeg kom til å få det bra.

Og det fikk jeg. Jeg gikk i skole der og ble kjent med en jente som heter Lise T. Hun stellte meg i mange år, og vi deltok i mange konkurranser (jeg har faktisk vært NNM i både sprang og dressur nemlig!). Etterhvert, da Lise også ble lang i beina (hvorfor må de vokse så voldsomt da, disse menneskene?) ble jeg kjent med en ny jente som heter Nora. Da rideklubben til slutt ble nedlagt endte det med at Nora og Lise kjøpte meg.

Etter en stund ble også Nora for gammel og jeg flytta til Hammerfest til Lise og Hennie. Der sto jeg i ganske mange år, og nå var det jeg som begynte å bli som gammel. For Lise ville satse på å bli en skikkelig god sprangrytter, og jeg kunne ikke lenger hoppe like høyt og masse som før, så jeg ble solgt igjen.

Nå flytta jeg til Sande i Vestfold til Carina og Irene. Carina er ei jente på 9 år som jeg har blitt veldig glad i, og vi trives godt sammen. Vi har akkurat vunnet vårt første stevne i Dressur og jeg er stolt av henne jeg.

Det som er litt rart med det hele er at i Vestfold, der bor også Ann Sissel nå, så hun kommer og besøker meg så masse hun kan. jeg ble rett og slett helt sjokka da hun plutselig dukka opp i stallen der jeg bor i vinter, og jeg tror vi gråt en skvett begge to. Og Lise og Hennie bor i Telemark nå, så de er heller ikke så langt unna.

Jeg tror jeg er en heldig kar som har alle disse menneskene rundt meg som betyr så mye for meg, og som jeg tydeligvis betyr mye for også.

Jeg har det i allefall veldig bra på mine gamle dager, og bare koser meg...