Den sørgelige dagen...

Ja, da var et kapittel over...
Jeg gråter og gråter.
Arak sa takk for seg og døde sent i går kveld.

Han fikk kolikk som utviklet seg til gasskolikk og så akutt tarmslyng, så det var ingen utvei. Irene var med ham hele veien og vi vet at han hadde det bra den siste tiden.



Arak har jo hatt et langt og innholdsrikt liv, med masse gøy, snille mennesker og spennende steder, og nå var nok bare hans tid kommet. Arak rakk å bli over 19 år gammel og det er jo ikke så værst for en ponni. Han var unik og spesiell og satte spor i mangt et ungpikehjerte.

Hvil i fred lille gullet vårt!

Mail fra Arak sin første eier

Hei alle sammen!
For ikke så lenge siden fikk jeg en koselig mail fra Arak sin første eier Kristin, og i dag fikk jeg masse koselige bilder. Har fått lov å legge ut det hun skrev og bildene, fordi jeg syns det var så koselig!

Dette er mailen fra Kristin:
"Satt og mimret over ”svunnen” tid da jeg fikk lyst og finne ut hvor hestene jeg engang hadde var blitt av….
Søkte på navnet Arak og kom da over hjemmesia di..;-)
I 1983 kjøpte bestefaren min meg hest, en Dartmoorhoppe ved navn Lisa. Lisa ble kjøpt av Andres Lefdal i sørvika utenfor Harstad.
Etter noen år bestemte vi oss for å bedekke henne med en araber kalt Sultan. Han var eid av Wenche (husker ikke etternavnet) i Lyngsdalen i nordtroms.

Resultatet ble lille Amigo, som jeg døpte han og han ble etter salget til Merethe Lyngen kalt for Arak.Jeg var helt alene i stallen den dagen Arak kom til verden. Både bestefar, mamma og pappa var borte en tur. Jeg tok alene imot føllet i en alder av 13 år. Den dagen husker jeg som om det var i går…Det første jeg gjorde var å kjøpe han en knall blå liten føllgrime og den har jeg ennå. Jeg må innrømme det kom noen tårer i dag da jeg leste historien hans og fikk sett bilder..".

Arak og mammaen sin Lisa af Stegsted


Arak og Lisa

Kristin og Lisa som er pyntet til jul med rødt kreppapir.


Lisa og Axel. Han var på besøk hos hestene hver søndag etter at de solgte dem, og da fikk de kokesjokolade:)


Axel og Lisa




"Man må jo spise for å bli stor gutt". Arak dier Lisa


Arak...Her er han ikke gamle karen dere...


Lisa og Arak koser seg ute.


Lisa.


Lisa


Mor og sønn.


Tusen takk kristin, for at jeg fikk legge ut historien og bildene:) Jeg tenker det er ei jente som blir glad over barnebildene nå, eller har jeg rett Carina;)

Ellers var jeg på besøk for ikke så lenge siden. varmesokkene passet fint, og gutten skal være varm på beina sine nå:)

Ny skravleboks

Hei alle sammen!
Nå har jeg laget en ny skravleboks på siden her, for det var bare tull og poblemer med den andre. Masse kjedelig spam og så ville den plutselig ikke virke mere. Så nå har jeg altså byttet. Bruker denne på de andre bloggene mine og de har virket bra til nå i allefall, så jeg håper den vil gjøre nytten her også. Så nå er det bare å legge igjen beskjeder her:)

Nå skal jeg opp å skifte, lufte Jonas litt og så skal jeg på besøk til Arak. Gleder meg masse for det er en stund siden sist jeg var på besøk hos ham nå. Jeg har heklet "leggvarmere" (de er som belegg, med borrelås til å feste dem med) til ham sånn at han kan ha å ha på beina nå når det blir kaldere om netterne. Skal ta bilder av dem så kan sere se. Er spent på om jeg har truffet på størrelsen da, men de skal være fleksible, så det burde gå bra.






Tjo hei så lenge!
Hilsen Ann Sissel

Bilder av Rocky Boy

Nå har jeg fått noen bilder av gamle kompisen til Arak fra de var ung og rampete...(hihi). Han var, og er visst fortsatt en morsom liten røver og jeg syns det er så morro å høre at han fortsatt lever i beste velgående og at han har det så bra! Tusen Takk for bildene Gunn-Elin!

LITT NYTT

Har skrevet litt av historien til Arak her nå, og laget link til den til høyre her. Lenger ned finner du noen bilder fra Dressurstevnet i går:)

Om Arak

LITT OM ARAK.
Dette er altså en blogg om ponnien Arak. Arak var min første (og eneste til nå) ponni. Jeg har forsøkt å følge ham opp gjennom årene helt siden jeg solgte ham med noe varierende hell.
Men nå har jeg funnet gullet igjen og nå står han oppstallet på en hærlig gård ca. en halv time unna der jeg bor.

Navn:
Arak
Født:
26.Juni 1987
Far:
Sultan
Mor:
Lisa af Stegsted
Eier:
Carina

Jeg er født 26.juni 1987, i Holte litt utenfor harstad i Nord-norge hos Familien Brodtkorp. Deretter ble jeg og mamma solgt til en dame som heter Merete Lyngen og da flyttet vi til Kilhus (også i Harstad). Der kom vi til en fjøs med to andre hester, Inge melan og Sylvar. Inge og Sylvar var travere og jobbet på travbanen når de var i form til det. Inge tillhørte gården og Elida var den stolte eier av ham. Sylvar var merete sin hest. Etter en liten stund ble mamma solgt til Elida og jeg ble kjent med Ann Sissel. hun var stalljenta mi i omtrent et år, da jeg ble til salgs igjen. Det endte med at Ann Sissel var blitt så gla i meg at hun kjøpte meg.

Vi to ble snart et radarpar i stallen. Jeg var den lille rampen som fant på både det ene og det andre, og hun var den høye tynne jenta som skulle holde orden på meg. Det endte med at jeg ble vallak til slutt.

Da Ann Sissel overtok meg var jeg jo bare så vidt et år, så jeg kunne jo ikke ris på. Det syns Ann Sissel var helt i orden, og vi gikk lange turer nesten hver dag. Sånn ble jeg trygg på meg selv og omgivelsene mine og biler møtte vi hele tiden, så de var jeg ikke redd.

Ann Sissel fikk ri litt på mamma og andre hester rundt om kring, så da dagen kom og hun skulle sitte på min rygg for første gang hadde hun ridd ganske masse fra før. Og siden det nå har henne som skulle opp på ryggen min tenkte jeg at jeg fikk være forsiktig. Så vi tok vår aller aller første ridetur på jordet jeg og Silkesvarten gikk på beite. Ann Sissel sier at det enda den dag i dag er en av hennes største øyeblikk, og det var i grunn ikke så værst for meg heller. For nå kunne vi jo dra på enda lenger turer enn vi hadde pleid da vi bare leide tur, og jeg fikk bli kjent med mange andre hester som også hadde ryttere på ryggen. Silkesvarten ble også ridd inn en liten stund etter, og vi var som erteris vi fire. Jeg og Ann Sissel, Beate og Svarten. Og så kom det ei ny jente i stallen som het Anne Lise, og hun red mamma, så vi ar en hel gjeng når vi ale dro på tur sammen. Det var tider det!

Men, så ble Ann Sissel eldre og lengre og lengre i beina, og til slutt var hun nødt å selge meg videre (Jeg vet dette var med veldig tungt hjerte). Jeg ble solgt til Bodø Kjøre- og Rideklubb, for der tenkte Ann Sissel at jeg kom til å få det bra.

Og det fikk jeg. Jeg gikk i skole der og ble kjent med en jente som heter Lise T. Hun stellte meg i mange år, og vi deltok i mange konkurranser (jeg har faktisk vært NNM i både sprang og dressur nemlig!). Etterhvert, da Lise også ble lang i beina (hvorfor må de vokse så voldsomt da, disse menneskene?) ble jeg kjent med en ny jente som heter Nora. Da rideklubben til slutt ble nedlagt endte det med at Nora og Lise kjøpte meg.

Etter en stund ble også Nora for gammel og jeg flytta til Hammerfest til Lise og Hennie. Der sto jeg i ganske mange år, og nå var det jeg som begynte å bli som gammel. For Lise ville satse på å bli en skikkelig god sprangrytter, og jeg kunne ikke lenger hoppe like høyt og masse som før, så jeg ble solgt igjen.

Nå flytta jeg til Sande i Vestfold til Carina og Irene. Carina er ei jente på 9 år som jeg har blitt veldig glad i, og vi trives godt sammen. Vi har akkurat vunnet vårt første stevne i Dressur og jeg er stolt av henne jeg.

Det som er litt rart med det hele er at i Vestfold, der bor også Ann Sissel nå, så hun kommer og besøker meg så masse hun kan. jeg ble rett og slett helt sjokka da hun plutselig dukka opp i stallen der jeg bor i vinter, og jeg tror vi gråt en skvett begge to. Og Lise og Hennie bor i Telemark nå, så de er heller ikke så langt unna.

Jeg tror jeg er en heldig kar som har alle disse menneskene rundt meg som betyr så mye for meg, og som jeg tydeligvis betyr mye for også.

Jeg har det i allefall veldig bra på mine gamle dager, og bare koser meg...

Dressurstevne i Skien 15.juli

Heia!
I dag har jeg vært med Arak & Co. på dressurstevne i Skien. Måtte stå opp utrolig tidlig i dag (05.00), men det var det absolutt verdt! Det var kjempemorro å se Arak i aksjon, og jaggu stakk ikke han og Carina av med en delt førsteplass! Det var bra jobba av begge to det! Har tatt masse bilder av begge to, og legger dem ut i sånt kjekt album. Det finner du HER.Det ligger også link i menyen til høyre.

Det som var ekstra morro av å få treffe Lise og Hennie, som eide Arak i Hammerfest. Syns det var orntlig hyggelig å hilse på dem, og det ble nesten litt sånn "gamle-eierne-til Arak-treff" det her:) HIHI! mangla bare Nora og Lise fra Bodø og de to som hadde ham før meg igjen, så hadde alle vært samla...Den ponnien setter spor etter seg altså!

Har også tatt noen bilder av en to andre hester som står på stallen til Arak. Den ene heter Phillip (eller fillip?) og den andre fikk jeg aldri med meg navnet på, men det er visst en connemara-ponny. Skal lage en egen CD til de to hesteeierne, sånn at de får bildene i full format, for oppløsningen her på kjerm er ikke noe å printe ut hvis de ønsker det. (Tar det med neste gang jeg er i stallen, eller så sender/gir jeg dem til Carina og Irene)

Nei, nå er det kvelden her altså! Er litt trøtt nå...

ROCKY BOY

Vet dere hva!
Jeg har "funnet" igjen barndomskompisen til Arak, Rocky Boy. Han er 18 år nå og har det bare bra. Har maila litt med eieren hans, og han er fortsatt den lille søte rakkeren han alltid har vært høres det ut til.
Jeg var namlig inen på hestemarked å kikka litt, og søkte på navnet hans, og der traff jeg faktisk blink. Her er hjemmesiden til de som eier ham nå (og der han kommer til å være resten av sitt liv har jeg forstått). han står på et sted som heter Vuddudalen i Levanger kommune, og jeg leste litt på siden til eieren, og det høres veldig fint ut der. Får vel nesten hive meg rundt en dag å sette igang å scanne bilder jeg tror jeg...hihi:)
Ellers lite nytt for solen. Blogger nok mest i hobbyloggen min, og ellers driver jeg med jobbsøknader og CV og greier.

Hilsen Ann Sissel