Jeg har funnet igjen ponnien jeg hadde da jeg var barn. Fikk ham da han var så vidt et år og hadde ham til ham var ca.51/2. Nå er han 18år og fortsatt en liten røver. Det er så utrolig rørende å tenke på at han plutselig også har flytta sørover og står i en kjempefin stall bare 25 minutter unna meg med bil.Han har veldig snille eiere og i går fikk jeg låne ham litt og var ute og gikk tur i over en time med ham (han er jo en ponni og jeg har blitt en del kilo tyngre siden jeg hadde ham, så vi nøyer oss med å bruke beina begge to). Samboeren min var også med og tok mange fine bilder, og vi bare koste oss ute i vintersola. Da jeg traff Arak igjen for ikke så lenge siden var det over 10år siden jeg hadde sett ham, og det ble et rørende møte kan jeg si dere. Og i går svarte ham meg da jeg plystra den spesielle lyden som jeg gjorde hver eneste dag fra jeg var 11 til jeg var ca. 151/2. Det var rørende det!
Hallgeir var med og tok bilder, så jeg legger ut dem her. Hvis du trykker på bildet så sendes du til en større utgave av bildet:)
Vi koser oss masse masse....
